onsdag 7. februar 2018

Det er noe merkelig med togradersmålet

Det klimaindustrielle komplekset med omkringliggende følgere og trosfrender slutter aldri å forbause meg. Det ene absurde utspill avløses av stadig nye og verre. Dette gjelder for eksempel Paris-avtalen, og hva de finner på for å overholde den.

Avtalen hadde i utgangspunktet som mål å begrense fremtidig oppvarming til 2 grader C over det som kalles førindustrielt nivå. Men vanviddet stoppet ikke der, de har funnet på et annet (og enda dummere) mål som skal være 1,5 grader C. Som vanlig med internasjonale avtaler er språkbruken vag, men landene sier de skal klare 2 grader, men forsøke 1,5.

Drivkraften bak dette er penger. Paris-avtalen har som formål å tvinge de industrialiserte landene til å betale utviklingslandene det det koster for å nå målet. Gitt de håpløse datamodellene som benyttes, vil jo det å nå 1,5-gradersmålet bli mye vanskeligere, dvs. veldig mye dyrere. På denne måten vil utviklingslandene, som kontrollerer Paris-prosessen, tvinge til seg et helt lass med penger mye tidligere.

Dette reiser det pseudovitenskapelige spørsmålet - har forskjellen mellom disse to målene egentlig noe å si? Det er her Klimapanelet – IPCC – har slått til. Parisavtalen eies av UN Framework Convention on Climate Change, forkortet UNFCCC. Disse folkene fortalte IPCC hvor mye bedre 1,5-gradersmålet var og påla dem å gjennomføre det.

Da kan man spørre seg hva som er galt med 2-gradersmålet? Man må jo tro at katastrofene må bli bra forferdelige ved 2 graders oppvarming når man nå ønsker å rettferdiggjøre 1,5-gradersmålet. Moderate tilhengere av klimaevangeliet har blitt nervøse av denne problemstillingen. Men det hjelper ikke, UNFCCC er ikke moderat.

IPCC viste seg oppgaven voksen. De la rapporten på over 800 sider ut for å få hentet inn ekspertkommentarer. Ingen er forbauset over at de fikk det ønskede resultatet. Dette fordi IPCC starter bestandig med konklusjonen, og så leter de gjennom litteraturen etter måter å rettferdiggjøre dette på. Det finnes et begrep som kalles "Reverse Engineering" men her taler vi om "Reverse Science".

IPCC startet i 1988 ved å benytte normal vitenskap. Da fant man fant ingen indikasjoner på at menneskene forårsaket global oppvarming. UNFCCC forandret dette i 1992, der de nå "satte kjerra" foran "vitenskapshesten". IPCC fikk beskjed om å opptre alarmistisk, ellers var det kroken på døra for dem. De er her fortsatt.

Vi har allerede hatt ca. 1 graders oppvarming siden førindustrielt nivå. Det betyr i praksis at 1,5-gradersmålet i virkeligheten er et ½-gradersmål. Derfor er det ikke rart at det må drastiske midler (les: vanvittig mye penger) til. Klimamodellene med alt for høy innebygd CO2-sensitivitet gjør det umulig å begrense fremtidig oppvarming til bare 0,5 grader. Dette gjelder i alle fall de klimamodellene som har innebygd en slik fremtidig oppvarming (med tidsforsinkelse) på grunn av allerede gjennomførte utslipp.

Politikerne våre ser ikke at klimakrisen kun befinner seg i disse modellspådommene. De fortsetter å øse ut milliarder av våre olje- og skatte-penger for å redde oss unna tenkte, fremtidige problemer i denne virtuelle verdenen. De burde i stedet prøve å ordne opp i noen av problemene vi har her og nå i den virkelige verden.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar