onsdag 24. september 2014

Hvor er klimaflyktningene?

Klimaflyktninger.

FN ved Klimapanelet + andre organ prøver som kjent å overgå Nostradamus (http://no.wikipedia.org/wiki/Nostradamus ) hva angår å se inn i fremtida. Dette burde gi grunnlag for mang en latter, hadde det ikke vært for at politikere og byråkrater i stor grad tror på spådommene. De presser nye, tåpelige regler og avgifter på oss skattebetalere som en konsekvens av denne overtroen. Latteren blir derfor ofte sittende fast i halsen.
La oss se på en konkret spådom. I 2005 spådde «United Nations Environment Programme» at klimaforandringer ville gi oss mer enn 50 millioner klimaflyktninger innen år 2010. Dette var folk som ville bli rammet av en rekke forskjellige katastrofer som f.eks. stigende havnivå, stadig flere alvorlige orkaner,  samt  katastrofal avlingssvikt.

GRID (et "forskningsorgan" som samarbeider med UNEP) i Arendal laget en oversikt som viste at de mest sensitive områdene i denne sammenheng var øyområdene i Stillehavet og Det Karibiske Hav.




I etterkant av disse dyste spådommene har det vært folketelling i en del av disse utsatte områdene. Her er noen tall:

Nassau, Bahamas: 
I 10-års-perioden fra 2000 til 2010 hadde befolkningen økt med 50 047 personer til 353 658.

St. Lucia:
Befolkningen økte med 5% i perioden mai 2001 til mai 2010.

Seychellene:
Befolkning i 2002:   81 755
Befolkning i 2010:   88 311

Solomonøyene:
Økning på 100 000 i løpet av perioden 2000 til 2010.

Store byer i Kina og USA var også blinket ut som steder som ville generere klimaflykninger.
Maldivene og Bangladesh var også utpekt, men vi venter fremdeles på disse 50 millionene med klimaflykninger.



-----------------------------------------------------

Litt mer dokumentasjon


tirsdag 23. september 2014

Populære vrangfores​tillinger og massehyste​ri - om redselen for et varmere klima.

Den skotske journalisten Charles Mackay ga i 1841 ut en studie som omhandlet massehysteri og sosiopsykose med navnet “Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds.”
Her tok han for seg i detalj en mengde populære «sykdommer» på en underholdende måte. Her beskrev han både finanspanikk, medisinsk svindel, pseudovitenskap som alkymi og astrologi, samt troen på hekser. Han ønsket å finne ut hvorfor så mange personer valgte å tro på slikt som ikke bare er usant, men også potensielt dødelig. Svaret han fant var:
«Vi gjør hva vi kan for å finne ubehag; smaken av livet er ikke bitter nok for vår gane, derfor destillerer vi overflødige giftstoffer, finner opp fryktelige ting for å skremme oss selv. Disse tingene ville selvsagt ikke eksistere om vi ikke diktet dem opp selv».
Finn opp fryktelige ting for å skremme oss selv – tanken går uvilkårlig hen til global oppvarming. Mackay ville vært henrykt om han hadde opplevd selv-«piskerne» som benytter seg av og tror på begrepet «farlig menneskeskapt global oppvarming». Han ville med en gang ha sett at dette begrepet var i slekt med de andre emnene han hadde beskrevet – overtro maskert som vitenskap. Vestlig skyldfølelse for å ha «erobret» verden manifester seg som fiendskap mot de teknologiene som har gjort dette mulig. Apokalyptisk lengsel forkledd som politisk opplysning.
Farlig global menneskeskapt oppvarming er i praksis det mest utbredte massehysteri i vår arts historie. Oppvarmingen som disse myriadene av varmister advarer oss mot har ikke angrepet jordkloden, men heller hjernene og fantasien til disse «rett-troende». Og som alle slike vrangforestillinger, er det fare - fare for at hele menneskeheten vil bli «omvendt» av disse klimakultistene - og dermed å snu ryggen til de politiske, økonomiske og vitenskapelige institusjoner som har gjort oss så mektige, velstående og sunne…
Vil galskapen gi seg før dette skjer? Ja, jeg tror det. Stadig flere forskere står nå frem og advarer mot de mest overdrevne påstandene. Stadig flere velgere er også i ferd med å fatte mistanke til politikere og byråkraters hang til å avgiftsbelegge en fullstendig harmløs planteføde, CO2, bare for å kunne kontrollere produktivitet og dermed også frihet.
Fremtidige generasjoner vil nok undre seg over hvorfor så mange kunne tro på denne vrangforestillingen.