søndag 10. mars 2024

Fossilbiler er kanskje ikke så dumt likevel

Etter avstemning i Brussel forrige mandag kveld (04.03.2024) gikk et flertall i Europaparlamentet inn for et forslag fra Kommisjonen som ikke lenger automatisk skal klassifisere elbiler som klimanøytrale kjøretøy.

I forslaget vil CO2-utslippene til elbiler avhenge av strømmiksen som brukes til å lade bilen, noe som betyr at elbiler ikke nødvendigvis vil bli klassifisert som «kun elektriske».

EU planlegger å revurdere utfasingen av forbrenningsmotorer, basert på de siste dataene og utviklingen.

Så hva har ført til denne plutselige episoden med politisk nøkternhet i Brussel? Sannsynligvis en god dose virkelighet. Her er 4 mulige årsaker bak EUs nye posisjon:

1. Kina

Bilindustrien og mange EU-stater advarer mot de økonomiske og sosiale konsekvensene av et forbud mot forbrenningsmotorer.

Elbilproduksjonen i Europa kan ikke konkurrere med de langt lavere kostnadene i Kina. Europas bilproduksjon ville flytte utenlands, og dermed føre til hundretusenvis av tapte arbeidsplasser – og mye sosial uro.

For tiden er Europa allerede grepet av sosial uro når bønder og lastebilsjåfører protesterer i gatene mot radikal grønn politikk.

 

2. E-bilutslippsjuks

For tiden får elbiler i EU en CO2-utslippsvurdering på null gram! Denne nullutslippspåstanden er i de fleste tilfeller løgn ettersom beregningen ikke tar hensyn til ekte strømproduksjonsmiks. Fossilt brensel er fortsatt mye brukt i Europa for å produsere elektrisk kraft.

Et ekte regnskap vil inkludere CO2-utslippene av elektrisiteten som brukes til å lade elbiler og få dem til å se mindre attraktive ut.

 

3. Klimanøytrale drivstoff (e-drivstoff):

Det jobbes med å drive forbrenningsmotorer på klimanøytrale drivstoff (e-drivstoff), som er produsert av fornybare energier og dermed er CO2-nøytrale.

EU-kommisjonen ønsker å undersøke om nyregistrerte kjøretøy med forbrenningsmotorer som går på e-drivstoff kan registreres fra 2035. Dette vil reelt suspendere forbudet mot forbrenningsmotorer, da e-drivstoff kan brukes utslippsfritt i praksis. 

 

4. Valget til Europaparlamentet i 2024

Den skal etter planen holdes 6. til 9. juni 2024. Så nå er ikke tiden for å opprøre velgerne med upopulær lovgivning. Brussel-byråkratene vil nok bare at innbyggerne skal tro at de er pragmatiske og ikke vil ta en radikal kurs likevel.

Oppsummert kan det hende at EU innser at å forby forbrenningsmotorer, og erstatte dem med elbiler, kommer til å forårsake mye mer skade enn nytte.


Skal Norge til slutt ende opp som California : Bare tillate salg av elbiler, men ikke tillate lading når vinden ikke blåser?














Kilde: NoTricksZone

onsdag 6. mars 2024

En dagsaktuell artikkel fra 1975 (fra Horizon Magazine)

Getting Along Without Doomsday

 

by Bryan Magee

Horizon

Summer, 1975
Volume XVII, Number 3

Many of our leading pundits these days [1975] are determined to persuade us that we must give up our liberties and submit to some central authority if we hope to save civilization from the catastrophes they say are at hand. Here is a reply to those doomsday fanciers.

When we look back over the history of mankind, we see certain beliefs cropping up again and again in different societies and different centuries, each time being proved wrong by events yet, in spite of that, retaining perennial appeal. One is the belief that society is about to be made perfect. Another is the belief that mankind is about to be destroyed. In spite of their falsification in the experience of each generation, these beliefs go on being held widely in each new generation. How is this to be explained? The answer, I suppose, is obvious in general terms - though in the case of each individual believer there may be endless complications and qualifications. The beliefs in question (and the ones I have given are only examples) must meet a common psychological need that goes so deep as to insist on satisfaction regardless of the evidence.

The matter is not one of historical interest only, for beliefs of this kind, including both my examples, play a conspicuous role in our own society. In this article I want to look at just one of them: the belief that mankind is about to be destroyed.

The idea is by no means only a Christian one, or only a religious one. In the first few pages of the Old Testament we read that "the Lord said, I will destroy man whom I have created from the face of the earth; both man, and beast, and the creeping thing, and the fowls of the air; for it repenteth me that I have made them" (Genesis 6:7). In the twentieth century the belief is more lively and popular than ever before, though among us - ours being an irreligious age - it assummes some entirely secular forms. And because of the rapidity of change in our society, and the voracity of the media, these forms are liable to supersede one another in rapid succession.

Consider what a parade of them there has been in the short period since the Second World War. First there was the conviction, held quite widely, that mankind was about to plunge into a nuclear holocaust that would destroy all life on this planet. That expectation eventually lost support to the different and longer-term conviction that mankind was going to destroy itself by overpopulation. That had a good run, but had to yield to the belief that man was poisoning the world with chemical waste products and was going to destroy himself that way. This in its turn was replaced by the doctrine that, since the physical resources of our planet are finite, the wherewithal to sustain life was bound to run out, so that mankind would either die of deprivation or destroy itself in a struggle for survival. And only the other day I came upon the following in a London Times review of a book published by the BBC: "Mr. Calder concludes that a new ice age cometh. What is more, it could come quickly; that is within the lifetime of most of us."

Having lived in the period when these views were popular, I am struck by several peculiarities about them. First, although most of them are logically unconnected, and some are mutually contradictory, they were all accepted and promoted by roughly the same people. And this may be merely a comment on the circles I happen to move in, but I do not think so - their appeal seemed to be preponderantly to people of a certain left-wing persuasion. Many of my acquaintances moved from one to the next as each in its turn became fashionable. Some embraced two or more simultaneously. A few heroically muddled individuals tried to believe all of them at once.

This element of modishness was another striking characteristic of these beliefs. In some circles, both in Europe and the United States, it was intellectually stylish to embrace these attitudes: it showed you were up on the latest ideas and concerned about what was going on in the world. It put you ahead of the people who didn't believe them, and in an elusive but important way marked you as superior. As each of these attitudes in its turn approached the height of intellectual fashion, it became the subject of national and international conferences, articles in "aware" journals, bestselling; books by marketplace academics (some of whom showed great skill in extracting funds from big foundations to set up special study projects), and, during the overripe phase, television documentaries. Each gave rise to a jargon and a rhetoric that left deposits in the language. And the fact that they displaced each other so quickly as intellectual fashions no more weakened the intensity of people's addiction to them than changing of fashions does in the case of clothes.

If these attitudes had a common characteristic even more dislikable than the assumption of moral and intellectual superiority, it was fanaticism. A lot of devotees became strident bigots incapable of rational discussion. Anyone who disagreed with them was denounced as a criminal fool endangering the survival of the human race. Many never seriously listened to opponents, and in consequence misrepresented them dras- tically yet sincerely. As individuals they responded to even the mildest dissent in aggressive, disturbed ways, and when taken to task for their hysteria, defended it on the grounds that it was a natural human response to the impending holocaust and the obtuseness of their fellow men.

As an activist in left-wing politics I have been touched by each of the modern doomsday movements I listed earlier, except for the ice-age movement, which, as of this writing, hasn't had time to catch on yet. In each case the basic pattern of my experience has been the same. First, by their campaigning and persistence the movement's advocates caused me to look with new urgency at a familiar danger and evaluate it afresh. In the course of doing this I listened to the movement's main speakers and read its main books. Naturally, I also developed a new interest in the arguments of its opponents. And in each case (so far) I found myself pushed eventually to the same conclusion: although the danger to which the movement was drawing attention was real and serious, the doom that so many of its members proclaimed as inevitable was not inevitable at all, and because of this the panic measures they advocated were usually irrelevant and often socially destructive.

Of course, one must distinguish between the intellectual content of these various beliefs, which is what their merits have to be judged by, and the emotional needs that believing them satisfies. If what a man believes is true, then it is true whatever his motives may be, and criticism of his motives can do nothing to invalidate that truth. So before we come to grips with the needs doomsday beliefs satisfy, we must take their arguments seriously.

A prominent feature of doomsday arguments is that in spite of the obviously "religious" character of the people they appeal to and the cults they nourish - they present themselves as rational and scientific. Lavish reference is made to nuclear physics, biochemistry, the ecosphere, population statistics, meteorology, or whatever. Figures, measurements, and calculations are bandied about. Chains of logical and practical reasoning are called upon to demonstrate that certain future effects must inevitably follow from certain present causes. It is in order, then, for us to examine the conception of science on which the arguments rest.

A scientific theory about the world is distinguished from unscientific ones by the fact that it is falsifiable. We can specify what experimental observations or results would disprove it and then subject it to these tests. If a theory cannot be tested in this way it is not scientific. That is not to say that it is untrue, or nonsensical, but only that we cannot provide anyone with compelling grounds for believing it. I suspect most of my readers already assume something of the sort, even if they are not able to explain why. For instance, most would agree, without needing to reflect, that the statement "God exists" is a meaningful statement, and that it could conceivably be true, but that it is not a scientific statement. By this criterion statements about the future can be scientific only if some time limit is put to them. "Sooner or later it will rain in Death Valley" can never be falsified; but "it will rain in Death Valley before the end of this year" can be, and at the end of the year we shall know whether or not it has been. The important thing to note about statements of the first kind is that they can be settled, but only one way: they can be proved true, but they can never be proved false. (They are thus the logical opposites of scientific laws, which can be proved false but can never be proved true.) If I choose to utter a statement of this form, and you dispute it, the issue between us will either be settled in my favor or it will never be settled at all; the one thing that is logically certain is that it can never be settled in your favor. Little wonder, then, that fanatical beliefs whether religious, political, or of any other kind have a tendency to be couched in this form. As Karl Popper has shown in the cases of Marxism and psychoanalysis, it is the impossibility of those thought-systems ever being proved wrong that constitutes their most powerful appeal to their adherents and at the same time rules them out of court as scientific theories.

By this criterion everyone no longer living who held that the world or mankind was going to come to an end in his lifetime believed a historical theory that was scientific, falsifiable, and that has now been falsified. Living believers can say, "Ah, but the fact that they have always been wrong in the past does not prove that we are wrong now." Of course it does not. But it would make any reasonable man highly skeptical about holding yet another version of this perennially falsified belief.

fredag 23. februar 2024

Nå vil EU bruke makt for å kunne gjennomføre det grønne skiftet

I dag, spesielt i Tyskland, svikter den sosialistisk-grønne bevegelsen totalt og stuper på meningsmålingene – til rekordlave nivåer. Desperate, sosialistisk-grønne regjeringer i Europa tyr nå til hardhendt taktikk for å tvinge innbyggerne til å «like» dem igjen.

Økende sensur og forbud mot opposisjon.

Eksempelvis har EU nettopp vedtatt Digital Services Act (Regulation (EU), som er en forskrift om "ulovlig innhold, transparent reklame og desinformasjon".

I mellomtiden presser Tyskland på for å vedta en drakonisk lov om demokratisikkerhet, utformet for hardhendt å stoppe folk å kunne uttale seg fritt på nettet, slik at man kan utslette alle former for opposisjon.

Så velmente som disse nye lovene kan høres ut, er de alle utformet for å kamuflere de enorme problemene den grønne bevegelsen forårsaker, og for å kvele opposisjon og ytringsfrihet. Det er et voldelig forhold som aldri kommer til å fungere. Som en voldelig ektemann, som slår kona for å få henne til å elske ham, vil nok julingene bare bli verre jo mer han blir avvist av henne. Slik blir det i Tyskland. Industrien er på vei til intensivavdelingen og den grønne bevegelsen svikter. Noen eksempler følger:

 

-         BlackoutNews rapporterer hvordan den tyske programvaregiganten SAP "ikke lenger ønsker å bruke Tesla-elbiler som firmabiler i fremtiden." og «fjerner elbilprodusenten fra sin liste over leverandører».

 

-         Bilutleieselskapene Sixt og Hertz vil heller ikke lenger ha Tesla, og kunngjorde "de ville redusere andelen elektriske kjøretøy betydelig i sine store flåter."

 

-         I en annen artikkel rapporterer Blackout News at Ford kutter 3500 av 4500 jobber ved fabrikken i Saarloius i Tyskland, med henvisning til et "restruktureringsprogram". Avindustrialiseringen akselererer i Tyskland.

 

-         Den tyske bilprodusenten Opel har annonsert redusert arbeidstid ved fabrikken i Eisenach "på grunn av lav etterspørsel" som et "direkte svar på fallende etterspørsel etter Opel Grandland SUV, som tilbys i varianter inkludert en innovativ plug-in hybrid."

 

 

-         el-bilmarkedet anslår å falle 14 % i 2024! Her rapporterer BlackoutNews at den tyske regjeringens mål om å selge 15 millioner kjøretøy innen 2030 er "fullstendig utopisk", med henvisning til eksperter som faktisk spår en 14% nedgang i elbilmarkedet i løpet av 2024.

 





Kilde: https://wattsupwiththat.com/2024/02/23/green-movement-is-failingnow-theyre-trying-to-force-citizens-to-love-them/

tirsdag 13. februar 2024

Børsen avklarer det grønne skiftet

Equinor raste på Oslo Børs etter framleggelsen av Q4-tallene i forrige uke.

Nå begynner analytikerne å regne inn den økonomiske selvskadingen Equinor påføres ved å fortsette å forfølge dysfunksjonelle, ulønnsomme og miljø­problematiske vindmølleprosjekter både i Norge og utlandet.

Markedet viser en knallhard mistillit til at Equinor fortsetter å holde på satsing på "alternative energikilder", og da særlig de store og stadig mer urovekkende vindfarmene.

Analytiker Tom Erik Kristiansen i Pareto Securities peker på flere grunner til aksjefallet:


«- Aksjen er svak, drevet av høyere enn forventende investeringer fremover og fortsatt vilje til å putte mer penger inn i fornybart med lav avkastning, sier han til E24.

Andre store oljeselskaper har begynt å ta til vett og rygger ut av vind.
Pareto viser her f.eks. til at europeiske selskaper som Shell og BP har kraftig redusert sine satsninger, og markedet nå straffer Equinor for å ikke gjøre det samme gitt utfordringene industrien nå opplever med relativt lav lønnsomhet (egentlig svære tap uten store offentlige subsidier) på vindprosjektene.

Equinor melder at «forventet total kapitaldistribusjon», som inkluderer utbytter og tilbakekjøp av egne aksjer, er på 14 milliarder dollar i 2024. Det er ned fra 17 milliarder dollar i fjor.

- Utbyttet er bra og høyere enn forventet. Men med høyere investeringer kommer selskapets kontantstrøm under press og da vil utbyttekapasiteten også falle framover, sier Kristiansen.

- Equinor er også høyt priset mot peers i Europa. Med et svakere gassmarked er det da få grunner til å kjøpe Equinor på relativen,» sier han.

 

Nå begynner Equinors pinlige posering for det grønne skifte-tyranniet å koste skremmende mye:


Dagens Næringsliv påpeker at 111 Equinor-milliarder er skylt bort på børsen på syv dager, etter at markedet ser at såkalte "grønne" prosjekter blir økonomiske katastrofer i tur og orden.

Lenke: 
https://www.dn.no/bors/oslo-bors/olje/equinor/ny-nedtur-for-equinor-aksjonarene/2-1-1597523

ABG-analytiker John Olaisen sier i dag at "eiernes penger sløses bort på grønn moralisme", og at "uten oljen må Equinor si opp 5 til 10 prosent av sine 20.000 ansatte hvert år fremover".

Er det de økonomiske konsekvensene - og ikke forskere - som vil stoppe klimaalarmismen?

Flere finansanalytikere stikker nå hodet fram med en advarsel om at de økonomiske skadevirkningene av "det grønne skiftet" vil tvinge påstanden om "klimakrise" og dens falsifiserte CO2-hypotese stadig mer ut av markedet etter hvert som de vestlige samfunns eksistensgrunnlag knekkes stadig mer ned.

Lenke: https://www.finansavisen.no/energi/2024/02/13/8096187/equinor-slakt-kaster-bort-eiernes-penger

lørdag 10. februar 2024

Klimapolitikkens maskeradeball

Professor Jan Emblemsvåg (NTNU Ålesund) har skrevet en kort, men viktig og avslørende artikkel om svakhetene i det grønne skiftet. Han starter med å referere historieprofessor Zelikow, en tidligere amerikansk diplomat med sentral stilling i 9/11 kommisjonen og bakgrunn fra 5 amerikanske presidentadministrasjoner. Sitat (oversatt):

«Verdens svar på klimaendringer har altså vært den geopolitiske ekvivalenten til et maskeball: en form for aristokratisk hoffunderholdning fra det sekstende århundre, en dramatisk forestilling med poesi og dumme allegoriske show, som vanligvis kulminerer i en seremoniell dans sammen med tilskuere.»

Det er ikke vanskelig å forstå hva han mener. Mange land nekter å ta høyde for enkle fysiske realiteter som er like udiskutable som gravitasjonsloven. Med tanke på hvilken energiteknisk uvitenhet som avdekkes mht. våre politikeres programmer for "grønt skifte", og hvor knusende selvskadende dette er både økonomisk og miljøteknisk, anbefaler jeg alle som er interessert i REELT MILJØVERN (ikke klimademagogi) å lese denne artikkelen nøye:

Enten google «Klimapolitikkens maskeradeball leder ingen vei», eller slå opp på

https://www.smp.no/meninger/kronikk/i/JQ8daR/klimapolitikkens-maskeradeball-leder-ingen-vei

Det er ikke lenger bare klimarealister og innsiktsfulle tekniske miljøer som advarer om hvilke ulykker "det grønne skiftet" er i ferd med å bevirke, også økonomene forstår stadig mer av alvoret i denne selvskadingen også - og begynner å protestere:

Og nå har også selveste leder for det som kalles Finanspolitikkutvalget, NTNU-professor Ragnar Torvik, på tampen av en pressekonferanse med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tatt bladet fra munnen og fulgt opp mye av den samme kritikken vi har fått fra bl.a. Emblemsvåg. Torvik er ganske så tydelig på hvor ille våre "klimapolitikere" har stelt seg:

"Vi mener at det samrøret som vi observerer mellom virkemidlene på klima-, energi-, og næringspolitikkområdet, det fortjener både debatt og det er en bekymring for statsfinansene. Ikke bare fordi det går ut over pengene, men også produktivitet og fremtidig verdiskapning."

Nettavisen har slått opp en større artikkel om saken, som absolutt anbefales å ta en titt på. 

Lenke: 
https://www.nettavisen.no/okonomi/regjeringens-egne-eksperter-slakter-klima-og-energipolitikken/s/5-95-1626314

 

Oslo Børs opplever som tidligere omtalt et stadig økende ras av konkurstruede "grønne" selskaper.

Som i praksis stort sett er selskaper med utopiske forretningsfantasier nørt opp av like stupide klimafantasier hos subsidiebevilgende politikere.

Teco 2030 er et typisk og ferskt eksempel - helt i tråd med Emblemsvågs advarsler:

Selskapet ble børsnotert på Euronext Growth-listen til Oslo Børs høsten 2020 for å utvikle hydrogenbaserte brenselceller. Det grønne selskapet hadde mål om å bli en av de ledende leverandørene av "nullutslipps­teknologi" (som om endeproduktet "hydrogenbaserte brenselceller" er "utslippsfritt" på veien...).

Ideologi-generert dyskalkuli

Når man trenger dobbelt så mye energi til å framstille hydrogenet til disse "brenselcellene" som faktisk leveres som sluttprodukt, så burde selv analfabeter ta poenget. Men å være politisk klimaidiot strekker seg langt lenger enn å bare være analfabet (i betydningen manglende evne til å lese faktisk vitenskap), man er grovt rammet av dyskalkuli: En kognitiv svikt som gjør det vanskelig å tilegne seg og å bruke kunnskap for å løse matematiske oppgaver. Utfordringen er knyttet til tall og regning, og mer presist til posisjonssystemet og grunnleggende telleferdigheter.

 

Selskapet startet som de fleste andre med en raus støttepakke fra våre klimaforvirrede regjeringer, men allerede i fjor var det ganske åpenbart hvor veien ville gå.


I praksis ingen inntekter, slutt på innledende støttepakker hvorpå reelle driftsrealiteter begynner å vises i regnskapene.


Lenke: 
https://www.finansavisen.no/nyheter/energi/2022/11/11/7958968/okt-underskudd-for-teco-2030 

torsdag 8. februar 2024

Batteribiler og vinterkulde har hatt sin virkning

 I fjor stoppet økningen av elbil-salget i verden. Industrien vokste fortsatt, sa de, bare ikke fullt så raskt. Allerede nå faller faktisk salget. I Storbritannia falt salget av elbiler 25 % forrige måned. Kanskje det bare var en dårlig måned? Men i California, hjemmet til de fleste globale, grønne drømmer, har salget også gått ned de siste to kvartalene. Illevarslende, dette skjer til tross for regjeringsdekreter der borte som insisterer på at hver nye bil som selges i 2035 skal være en elbil. Salget er ment å starte for fullt nå. Noe er veldig galt.

I mellomtiden har Hertz tatt enda et skritt bort sitt EV-oppdrag. Etter å ha kunngjort at de solgte en tredjedel av elbilparken til sterkt nedsatte priser, kansellerer de nå planene om å kjøpe 65 000 Polestars. Dette var en avtale på 3 milliarder dollar, og for å kunne slippe dem ut av den, har Polestar forlangt at Hertz skal gi dem rett til å kjøpe tilbake de gamle Polestars som Hertz ønsker å selge. På den måten kan Polestar holde de eldre modellene borte fra secondhand-markedet og stoppe verdifallet, noe som man har opplevd på brukte Tesla-biler.

Polestar er egentlig et Volvo spin-off-selskap, og nå forstår vi hvorfor Volvo forrige uke kunngjorde at de ville slutte å finansiere Polestar og redusere sin eierandel. De visste hva som kom.

Så er det Ford som taper $38 000 per elbil. Dette betyr at jo flere elbiler de selger, jo dårligere går selskapet. De hadde 10 milliarder dollar i overskudd i fjor, men balansen viser at de tapte rundt 5 milliarder dollar bare på elbiler. Dette setter dem i den bisarre posisjonen at de teoretisk sett kan gi bort hele elbil-produksjonslinjen og øke selskapets fortjeneste med 50 %. Det er så ille…

Samtidig jobber politikerne for å få bort slike «feilinformasjonskampanjer» som dette er et eksempel på.











mandag 29. januar 2024

Kartverket blir mer uetterrettelig på grunn av klimapropaganda

Kartverket har tradisjonelt vært opptatt av å gi folk etterrettelig informasjon. I de senere årene har imidlertid websidene deres begynt å skjemmes av klimapropaganda som etter hvert er blitt ganske misvisende. Prøver man eksempelvis å undersøke hvordan havnivået i Bodø har oppført seg siden andre verdenskrig – perioden 1949 – 2023 - kan man etter noe leting finne måledata uten «forurensning» av datamodeller fra IPCC. Her har havnivået holdt seg helt stabilt, verken stigning eller synkende.



Man skal ikke bla mye i nettsiden til Kartverket før man ser noe som kalles «Projections of Sea Level for Different Scenarios». Hva i alle dager har dette å gjøre i noe som skulle være en seriøs presentasjon av havnivå? 


Toppen av kransekaka finner man så under menyen «Se havnivå i kart» der det tydeligvis er lagt inn den mest urealistiske klimamodellen, noe som vi allerede nå ser av måledataene ikke er noe som stemmer med virkeligheten. Her påstås det at «Havstigningen for Bodø kommune for år 2090: 62 cm»



Fra 1949 til 2023 (en periode 74 år) steg havnivået i Bodø 0 mm, og har ikke vist noen endring i målte data. Så påstår de at havet plutselig skal ta tilfart og stige med 62 cm de neste 67 år. Dette er ikke bare urimelig – det er ren og skjær skremselspropaganda.

Stormflo er selvsagt noe man må planlegge for/mot, men den politisk pålagte klimapropagandaen burde renses vekk snarest.

Det er godt mulig at slikt tull kan betraktes som politisk korrekt, men naturvitenskapelig er dette rent møl. Det er ikke usannsynlig at dette er ettervirkninger av den useriøse skremselspropagandaen som et par forskere fra Bjerknessentret i Bergen presenterte for 16 – 18 år siden. Den faglige uvitenheten hos disse to klovnene ble den gangen påpekt og avslørt bl.a. av geofysikeren Willy Fjeldskaar, som viste at de ikke kjente, i alle fall ikke hadde forstått, gravitasjonseffekten ved en evt. nedsmelting av Grønlandsisen (som IPCCs CO2-hypotese forutsetter):

Tragikomikken er jo at ved smelting av Grønlandsisen vil gravitasjonslovene sørge for at vannet trekkes BORT fra norskekysten - altså gi fallende vannstand!

Men dette lå altså langt utenfor disse to sitt kunnskapsområde før Fjeldskaar vennlig viste dem til rette på dette fagfeltet. 

Påstanden deres var at vannstanden i Bergen havn skulle stige med opptil 1 m innen 2100 fordi Grønlandsisen ville smelte stadig mer bort, og Bryggen ville i løpet av noen få tiår stå under vann.
Sitat fra en tilsvars-artikkel disse to skrev så sent som den 12.06.2008, der de fremdeles nektet å forholde seg til/omtale hva Fjeldskaar allerede hadde prøvd å fortelle dem om gravitasjonsforholdene ved smelting av Grønlandsisen;

"Én meters havstigning

Bjerknessenteret har presentert verdier for mulig havstigning langs Norges kyst. Disse beregningene baseres på en meget enkel modell, se Klima 2/2007. Modellen gir en havstigning som er i tråd med observert havendring langs norskekysten over de siste 100 år. Inkluderes usikkerheter, gir denne modellen at havstigningen kan komme opp i én meter i løpet av dette hundreåret i de delene av landet hvor landhevingen er liten (det vil si langs Sør- og Vest-Norge). Nedre grense for havstigningen i samme område er estimert til å ligge rundt en halv meter."

Lenke: https://bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/klimasvar-til-fjellskaar

Altså ingen henvisning til, eller korreksjon for, gravitasjonsforhold.
Som Fjeldskaar påviste i sin kritikk: Modellen deres mangler jo helt sentrale parametre for å forholde seg til reelle geofysiske prosesser.
De prøvde deretter å snakke vekk flausen sin i flere påfølgende artikler som bare understreket tragikomikken de sto for.

 

Havstigningspåstandene er fremdeles fullstendig feilslåtte


Nå 16 år senere har ikke vannet i Bergen havn steget med en millimeter. Iht. disse to kanaljene skulle vi jo allerede ha registrert en havstigning på 15-20 cm nå....


Som en pensjonert geofysiker nylig sa: Er det ingen voksne igjen i "klimabransjen" som kan ta en runde på dette spekulative/uvitenskapelige tøvet snart?!






søndag 28. januar 2024

LocalSend. Et verktøy til å utveksle filer uavhengig av operativsystem.

Programvaren (appen) LocalSend er tilgjengelig både til Windows, macOS, Linux, Android og iOS. Den kan installeres fra "butikken" til iPhonen/Android-telefonen din, eller kan lastes ned fra websiden localsend.org.


Skal man eksempelvis overføre bilder fra en Android-telefon til en Windows-maskin, betinger dette at begge enhetene er koblet til samme trådløsnett. På telefonen har vi dette skjermbildet:


og man trykker da på Send

Da dukker det opp en valgmeny, slik:


Her skal man sende ei fil til Windows-maskinen. Man trykker på File  og velger Windowsmaskinen

Det åpner seg nå flere valgmuligheter på telefonen, eksempelvis:


Når man har valgt fil, dukker dette skjermbildet opp på Windowsmaskinen:



Trykker man på Accept, starter overføringen umiddelbart.

Man får en slik beskjed når overføringen er avsluttet:



Det er oversiktlig å finne innstillingene:
















fredag 26. januar 2024

Noen vinterbilder

 


The Great Snow of 1717, New England

Scating on the Thames - 1855

En skoledag i desember 2016, Jakutsk
- 45 grader C






People fight their way through the snowstorm in Kristiansand, Norway. Wednesday. Jan. 3.2024. Temperatures below minus 40 degrees Celsius (minus 40 Fahrenheit) continued to be recorded in the Nordic region with a record for January night being recorded in the Swedish Arctic as a cold spell continued to grip the Nordic region. (Tor Erik Schroder/NTB Scanpix via AP)





Hvordan få start på bilen i -50 grader C



onsdag 24. januar 2024

Klimapolitikkens endeligt nærmer seg

 


Bondeopprørene i Sri Lanka, Frankrike, Nederland og Tyskland kommer som reaksjon på en lang serie med "klimatiltak" i etterkant av den famøse Parisavtalen. I praksis gjelder det restriksjoner på gjødsling samt en massiv innføring av skatter og avgifter kombinert med statssubsidiert bygging av vind- og sol-farmer. Dette  har både gitt ustabil strømforsyning, høy inflasjon og massenedlaggelse av både industri- og andre arbeidsplasser i sentrale EU-land. Roten til disse problemene begynner etter hvert å gå opp for folk flest.

Det er EU-valg i juni. Det er da ganske sannsynlig at «antieuropeiske» partier blir størst i Frankrike, Italia, Polen, Belgia, Østerrike og Ungarn. Ni andre land opplever også at slike parti øker kraftig i oppslutning, blant annet Tyskland, Estland, Finland, Sverige og Spania.

Gammelmedia liker å beskrive disse partiene med titler som høyrepopulistiske og høyreekstreme, men velgere flest har forlengst sluttet å reagere på slik venstrevridd sverte-propaganda.

Vi vil med dette kunne stå foran en forandring av den økonomisk ødeleggende klimapolitikken som EU forfekter. En katalysator som vil kunne hjelpe på en slik prosess, er det kommende valget i USA. Politico skisserer «marerittscenarioet» der, hvis Trump vinner, kan han "omskrive føderale klimarapporter" eller "installere lojalister på toppen av viktige vitenskapsbyråer".

Ekspertene har lagt merke til at Trump ikke «modererer» språket sitt. Klimamobberne er irrelevante. Etter 91 tiltalepunkter i rettsvesenet forøvrig, er det ikke slik at han bryr seg om han også blir kalt klimafornekter.

Dana Fisher, direktør for American Universitys Center for Environment, Community and Equity, kalte endringen i tone både bemerkelsesverdig og farlig – og viser at Trump ikke lenger er bekymret for å nå moderate og uavhengige velgere med sin tilnærming til klimapolitikk. "Han føler ikke at han må moderere språket sitt," sa Fisher. "Retorikken betyr at det er mye større sannsynlighet for at han vil styrke denne innsatsen og initiativene enn da han var bekymret for hvordan dette ville mottas forrige gang."

For å berolige seg selv, tror ikke Politico-skribenten at Trumps fulle "fornektelse" vil falle i god jord hos velgerne. Snakk om å være på jordet!

Daily Mail spurte velgerne i stedet, og fant ut at det var en vinner:

Amerikanere støtter med stor margin president Donald Trumps løfte om "Drill, baby, drill" og tillate olje- og gassordninger på føderale land, til tross for frykt for global oppvarming etter 2023s brennende temperaturer, viser meningsmålingen vår.

En DailyMail.com/TIPP-undersøkelse avslører at 49 prosent av amerikanske voksne støtter den tidligere presidentens pro-fossile drivstoffpolitikk, mens bare 40 prosent er uenige. Ytterligere 11 prosent sa at de ikke var sikre.

Trump lover i stedet å kutte amerikanske energi- og elektrisitetskostnader ved å øke innenlandsk produksjon av fossilt brensel, med skattelettelser for produsenter av olje, gass og kull, selv når forskere advarer om menneskeskapt global oppvarming.

Han ønsker også å skrote mye av Bidens inflasjonsreduksjonslov på 369 milliarder dollar, det største klimatiltaket i USAs historie.

Amerikansk oljeproduksjon slo rekorder i fjor, og den er på vei til å stige til et nytt høydepunkt på 13,21 millioner fat per dag i år, heter det i en prognose fra regjeringens energiinformasjonsadministrasjon.

Steve Milloy, nevnt som Trump-rådgiver øverst i Politico-artikkelen, har skrevet den skeptiske JunkScience.com-bloggen i årevis. Hvis han noen gang blir satt til å ha ansvaret for EPA (forurensningsdirektoratet), vil det bety vesentlige forandringer. Det er nettopp grunnen til at myndighetene nå kjemper innbitt for å stoppe Trump 2.0. De kan ikke la ham vinne.

Sesongen 2024/2025 vil nok markere begynnelsen på slutten av de vestlige lands ødeleggende klimapolitikk.

 






Kilde: JonanneNova

fredag 19. januar 2024

Michael Manns ærekrenkelses-rettsak om hockeykølla

Etter 12 år med forsinkelser begynte endelig ærekrenkelsessøksmålet anlagt av klimaforsker Michael Mann og forfatter Mark Steyn denne uken. Mann saksøkte Steyn og andre i 2012 og hevdet at de injurierte ham da de hånet hans beryktede "hockeykølle"-graf, som har vært hovedpunktet for klimaalarmisme i flere tiår. Steyn sammenlignet tilsløringen av Manns elendige vitenskap ved hans daværende arbeidsgiver Penn State University med måten skolen dekket over de forferdelige seksuelle overgrepsforbrytelsene utført av den vanærede fotballtreneren Jerry Sandusky og deretter hvitvasket en intern etterforskning.

Steyn trekker seg aldri tilbake fra en kamp, og stiller Manns hockeykølle på prøve. Og i en vri som enten vil være strålende eller katastrofal, opptrer Steyn som sin egen advokat i denne sivile saken.

Her er hva Steyn startet med i åpningen av rettsaken:




Nedenfor er Mark Steyns hovedtale om Michael Mann-søksmålet i 2015 på Heartlands 10. internasjonale konferanse om klimaendringer. Steyn kalte The Heartland Institute "et helt uunnværlig fyrtårn av fornuft i denne saken [klimaendringer]."



Denne rettssaken blir promotert av Ann McElhinney og Phelim McAleer som "Climate Change on Trial".

Ann og Phelim strekker seg langt for å få detaljene i rettssaken til oss alle, hver dag. De er i retten, og har skuespillere som gjenskaper kritiske ordvekslinger fra rettssalen. De har en dedikert ny podcastserie på Spotify, som du kan abonnere på her:

https://open.spotify.com/show/6jDpaNT18Yg0t8kIvfV0Du

Rettssaken forventes å pågå til ca. 6. februar, vi er tre dager inne i den nå, men de første dagene var for det meste prosessuelle og juryvalg.




torsdag 11. januar 2024

COP28 - hva skjedde egentlig?


Det føles som på COP28 at vrangforestillingene til de vestlige grønne endelig krasjet mot virkelighetens verden. Den frodige undergangsutøvelsen fra privilegerte øko-krigere som insisterer på at verden vil ende hvis vi ikke faser ut fossilt brensel, ble konfrontert med en sannhet som ingen fornuftig person kan benekte: at fossilt brensel vil forbli avgjørende for menneskers liv i mange år fremover.

 
I den skinnende oasen i Dubai ble det klart at olje, gass og til og med kull ikke forsvinner med det første, uansett hvor mye Gretaene i Vesten måtte ønske. Hvorfor? Fordi India, Kina, Brasil og andre nasjoner ikke er forberedt på å ofre sin økonomiske helse på alteret til vår forvirrede antimodernisme. 

På overflaten var COP28 som alle andre FNs klimakonferanser de siste årene. Det var vanlig hykleri. Konger og sultaner fløy inn med private jetfly for å vifte en kollektiv finger mot resten av oss for våre øko-synder. Det var fottramping av bortskjemte grønne som mener den endelige avtalen ikke gikk langt nok. «Denne teksten er tull», ropte de utenfor konferanselokalet. (Hvordan kom de seg til den arabiske ørkenen? Ikke på sykkel.) 

Og likevel vil de som så seg om, forbi dekadansen, ha sett et av de viktigste sammenstøtene i vår tid – en global interessekonflikt som sannsynligvis vil forme menneskehetens fremtid. Det er sammenstøtet mellom vestlige ideologer som er lei av den moderne verden, og utviklingsland som vil inn i den moderne verden. Mellom vår misantropiske vending bort fra den industrielle revolusjonen, og deres lengsel etter slike revolusjoner. Det meste av dekningen fokuserer på den endelige avtalen. Noen sier det er radikalt. Dette er «første gang», ble det sagt, at en COP har «eksplisitt tatt sikte på bruk av fossilt brensel». Andre sier det er skuffende fordi det bare snakker om "overgang fra fossilt brensel ... på en rettferdig, ryddig og rettferdig måte" (in a just, orderly and equitable manner). Det er langt unna "utfasingen av fossilt brensel" som økoaktivister ønsket å se. Fraværet av et løfte om å fase ut slike drivstoff er en «tragedie for planeten», jamret The Guardian, ved siden av et bilde av grønne aktivister som sutret utenfor konferansestedet.   

Likevel lønner det seg å se på hvorfor ideen om en "utfasing" ble faset ut. Det er fordi å avvikle bruken av fossilt brensel ville være selvmordstanker for utviklingsland. Det er veldig bra for vestlige mennesker hvis industrielle revolusjoner fant sted for 150 år siden å ønske kullkraftverk fjernet totalt, men for milliarder av mennesker er slike stasjoner forskjellen mellom liv og død, lys og mørke, mat og ingen mat. I et beundringsverdig behersket språk sa afrikanske diplomater ved COP at «ideen om en utfasing av fossilt brensel [er] ubrukelig». En boliviansk tjenestemann, som snakket på vegne av en blokk som inkluderer India, Kina og andre store utviklingsland, gikk videre: Vi kan ikke akseptere angrep på «noen energikilder», sa han. "Enhver utfasing eller nedtrapping... er uakseptabel for oss."


mandag 8. januar 2024

WHOs farlige utspill mot demokratiet

Joanne Nova - en australsk forsker og blogger, har skrevet en artikkel om WHOs planer om å tilrive seg fullmakter som kan overstyre enkeltregjeringers muligheter til selv å bestemme hvilke tiltak som skal gjennomføres i samband med pandemier. Det legges også opp til en vid utvidelse av definisjonen av pandemi, smittefare samt mulighet for å sensurere alle protester mot tiltakene.

Artikkelen er skrevet med fokus på Australia, men innholdet er minst like relevant for landene i Skandiavia, der debatten til nå foreløpig bare er forsøkt reist i Sverige (av Elsa Widding). I Norge har Erna Solberg avfeid dette som konspirasjonsteori.


Hva ser ut, lukter og fungerer som en verdensregjering?

Et usynlig juridisk bur bygges rundt helt åpent. Vi vet at de vil ha det. FN fortsetter å prøve og kontrollere karantene, vaksiner og reiser. De har presset på for håndhevelse av «desinformasjon» siden 2021. Det er en forretningsmodell for billioner (engelsk: trillioner) dollar, og livslange søte karrierer. En byråkrat vil måtte være gal for å nekte å ta del i dette.

Bret Weinstein, tidligere professor i evolusjonsbiologi, intervjues i videoen nedenfor, og argumenterer for at vi faktisk lever inne i et kupp. I mai i år vil Verdens helseorganisasjon (WHO), en FN-komité, fremme noen få modifikasjoner «for å beskytte oss alle». Disse harmløse endringene vil bety at WHO effektivt kan være «inne i rommet» når du besøker legen din. I tilfelle en "nødsituasjon" vil utenlandske ikke-valgte ikke-representanter bestemme hva legen din kan og ikke kan skrive ut til deg og hvilke vaksiner du må ha, og du kan ikke protestere. Hva kan gå galt?

Disse endringene pleide å bli kalt "Pandemitraktaten", men som en ham-shifter har den nå et annet navn. Dette er en del av språkkampen - det er så mye vanskeligere for motstandere å slå seg sammen, eller trekke seg mot et bevegelig mål. Det er som en brytekamp mot gelé.

Åpenbart, etter at disse klausulene trer i kraft, kan vi få en klima- eller influensasituasjon praktisk talt når som helst...

 

Den nøkkelferdige totalitære planeten er et usynlig bur bygget rundt oss:

8:49: Covid-pandemien førte til at vi ble oppmerksomme på mange strukturer som var bygget rundt oss. noe tidligere NSA-varsler William Binney en gang beskrev som den nøkkelferdige totalitære staten. En totalitær stat er reist rundt deg, men den er ikke aktivert. Og så når den er bygget, blir nøkkelen vridd om. Vi ser nå noe som til og med overgår Williams Binneys beskrivelse fordi det er den nøkkelferdige totalitære planeten. Verdens helseorganisasjon er over nasjonalt nivå, og den vil være i stand til å diktere nasjoner hvordan de skal behandle sine egne borgere, hvis disse forskriftene trer i kraft – og tvinge dem til å overstyre sine egne grunnlover. Det er virkelig skremmende...

Det er et smutthull i sinnet, ikke grunnloven

Våre rettigheter er ikke nødvendigvis utslettet av en FN-komité-"traktat", men i virkeligheten kan folks vilje til å akseptere erosjonen av rettighetene deres gjøre det til en daglig realitet uansett.

En grunnlov er bare et ark med ord på - den er bare så sterk som folkets vilje til å kjempe for den er. Og vi har sett mange ganger hvordan ordene har blitt effektivt nøytralisert. Den amerikanske og australske grunnloven sier begge at ingenting annet enn gull- og sølvmynt er lovlig betalingsmiddel, men hvem bryr seg?  Ito år ble australiere utestengt fra å forlate Australia med mindre de tok en godkjent injeksjon. Helseministeren sa at dette var slik atvi kunne oppfylle våre internasjonale forpliktelser – noe som betyr at FN i praksis bestemte hvem som kom og gikk.

Bare innbitte konspirasjonsteoretikere vil selvfølgelig foreslå at FN ønsker å være en verdensregjering, men nesten 150000 australiere ble nektet retten til å forlate landet uten en injeksjon, med mindre de svømte eller padlet over Arafurahavet. Det som ser ut, virker og lukter som en regjering vi ikke stemte på – er den som stopper oss å sette oss på et fly.

 

Weinstein tilbyr ingen eksakte juridiske sitater, noe som er synd, men vanskeligheten med å finne siterbare sitater er uten tvil også en del av strategien. Noen av disse FN-endringene er uleselige - det er ofte ingen enkelt fullstendig setning i sikte, bare grammatisk krigføring, med avhengige klausuler delt på tvers av seksjoner og artikler og endringer begravet i vedlegg. Sumpen av legale snirkler kan skjule en krokodille, og hvem ville skjønne det? Dårlig skriving er en forbrytelse.

I mai vil FNs Verdens helseorganisasjon (WHO) legge frem sine små endringer (for ditt «eget beste»). Min forståelse er at vi har et ti måneders vindu for å få vår statsminister eller president til å skrive til FN for å melde seg ut. For folk i USA vil dette bli avgjort ved valget. Trump sier han vil si opp traktaten. Ikke rart de jobber så hardt for å hindre at velgerne skal få det valget.

 

Den nye konservative New Zealand-regjeringen har fornuftigvis lagt til en "nasjonalinteressetest".

OPPDATERING: For å klargjøre WHOs juridiske krav

De nye foreslåtte endringene stryker ordene "ikke-bindende" med hensyn til WHOs råd, så det er "bindende råd" nå? De stryker også «med full respekt for verdighet, menneskerettigheter og grunnleggende friheter til personer» som tilsynelatende er utdaterte og farlige betegnelser for folkehelsen. Der den gamle avtalen sier "folkehelserisiko", som nå kommer til å bli "alle risikoer med potensial til å påvirke folkehelsen", som nesten helt sikkert inkluderer risikoen for klimaendringer, ekkelt språk og enhver diskusjon om feil ved vaksiner eller WHO seg selv. Se artikkel 3.

Å kritisere WHO ville åpenbart være «en fare for folkehelsen».

Dokumentet på 46 sider er overlesset med lag på lag med juridisk origami som er vanskelig å pakke ut. Men hvis WHOs råd er "bindende" og "statspartene skal implementere disse forskriftene ..." og "utvikle og opprettholde kapasitet til å implementere regelverket", er det mange farlige fraser for FN-advokater og korruptokrater å jobbe med.

Australia vil være forpliktet til å følge WHOs "anbefalinger" i forhold til folkehelse, i tilfelle en folkehelsesituasjon som en pandemi. Vi kan se dette svart på hvitt i de foreslåtte endringene til artikkel 1, 13A, 42 og 43 i IHR. Ja, det vil være Australia som tar avgjørelsene, men vi vil ha gitt WHO juridisk myndighet til å fortelle oss hva disse avgjørelsene skal være.

Du kan argumentere til kyrne kommer hjem om det er "avstå suverenitet", men man kan spørre seg: hvorfor skulle en australsk regjering ønske å sette oss i en posisjon hvor vi er juridisk forpliktet til å følge WHOs "anbefalinger" i utgangspunktet, og bemerker at listen over (bindende) anbefalinger i artikkel 18 inkluderer – men er ikke begrenset til – obligatorisk vaksinasjon, isolasjoner, medisinsk behandling og restriksjoner.

Nå som "anbefalinger" skal bli bindende, befinner Australia seg i den bisarre posisjonen at parlamentet må vedta lovgivning for å unngå å bli underlagt  WHO. Dette er et magisk triks!

Hvis FN er så smart og intensjonene er så gode, hvorfor trenger vi å nedskrive vår mangel på valg i lov? Vi kunne bare la dem overtale våre folkevalgte i stedet. Hva er galt med det?

1.       Hvorfor ønsker den føderale regjeringen å overlate beslutningstaking til WHO?

2.       Hvis den føderale regjeringen ikke har til hensikt å overholde bindende WHO folkehelse "anbefalinger", hvorfor støtter den maktoverføringen? Hva vil sanksjonene være for manglende overholdelse? (Se herfor en god diskusjon av den sannsynlige innflytelsen av endringene til tross for mangelen på formelle håndhevingsmekanismer.)

3.       Hvis regjeringen har til hensikt å følge, hvorfor?

4.       Hvordan er det å forplikte seg til å overholde fremtidige WHOs juridisk bindende "anbefalinger" i Australias nasjonale interesse?

Hvis den blir akseptert, er vårt eneste alternativ å melde oss ut av FN - og siden denne "traktaten" er så drakonisk og fylt med dårlige hensikter, la oss gjøre det uansett.

 

Beslektet:

 

WHO vil ha digitale vaksinepass.

 

 

Intervju med Bret Weinstein  


 







Lenke til originalartikkelen



Litt info om Tedros Adhanom Ghebreyesus, WHOs leder:


I 2017, etter å ha blitt valgt til generaldirektør for WHO, forsøkte Tedros å forbedre organisasjonens åpenhet og reaksjonsevne og å styrke ressursene. Med globale helseutfordringer økende kompleksitet, var mange eksperter enige om at WHO måtte overvinne sin tendens til langsomme byråkratisk-drevne reaksjoner på helsekriser. I sine første år i WHO demonstrerte Tedros en evne til å overtale autoritære regjeringer til å dele informasjon om utbrudd, og bidro til å fremme internasjonale folkehelseforhold. Imidlertid var hans ros for autoritære ledere som gjorde fremskritt mot mer effektiv sykdomskontroll – og spesielt hans tendens til tilsynelatende å ignorere berøvelsen og skaden som disse regjeringene påførte sine innbyggere – en kilde til kontrovers. Spesielt ble Tedros kritisert for sin støtte til sykdomskontrolltiltak implementert av den kinesiske regjeringen under COVID-19-pandemien. Helseeksperter bemerket at Kina hadde misforvaltet sykdommen tidlig, slik at den kunne eskalere til et globalt utbrudd, og hevdet at Tedros ikke handlet raskt nok for å hindre spredningen ut av Kina.