tirsdag 13. februar 2018

Skal norsk kraftforsyning styres av historieløse aktivister, politikere og byråkrater?


Billig vannkraft har til nå vært en velsignelse for det norske folk, både for private og for næringslivet. Dette planlegger politikere, byråkrater, aktivister og det klimaindustrielle komplekset å gjøre en slutt på. De forskjellige aktørene argumenterer for å koble det norske kraftnettet til EU og Storbritannia i stadig økende grad, samt overlate koordineringen av dette til et EU-organ. Det betyr at Norge risikerer å miste råderetten over vannkraften – arvesølvet – som fremsynte politikere i tidligere tider kjempet for at vi skulle beholde innenlands.
Politikere og NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) ser for seg høyere strømpriser og økte energiinntekter ved å koble seg sterkere på det utenlandske energimarkedet. Dette vil uvilkårlig medføre at strømprisen i Norge raskt vil nærme seg tysk og dansk nivå.  At man dermed skusler bort ett av Norges konkurransefortrinn (billig kraft) ser ikke ut til å affisere historieløse politikere og byråkrater. At kraftforsyningen skal være på norske hender for å gi forbrukerne rimelig strøm ser ut til å være totalt glemt. Det er profitt som gjelder. Vikarierende argumenter er også inne i debatten. Her benyttes skitne knep, som for eksempel å stresse "det grønne skiftet" eller vi må redde verden fra våre klimagassutslipp m.m.

Norsk vannkraft er den "grønneste" man kan tenke seg. I snitt genererer vi 110% av den strømmen som vi trenger til eget forbruk her i landet. Det betyr at vi – i gjennomsnitt – kan eksportere ca. 10% av kraften. Den planlagte utbyggingen av strømkabler til utlandet vil gi oss mulighet til å eksportere minst 70% av det som genereres. Her er det mye som tyder på at vannmagasinene vil tømmes fort på grunn av strømsalg til utlandet med derpå følgende import av rådyr kraft fra utlandet.
Skal denne virksomheten gis en betegnelse, synes begrepet "bondefangeri" å være dekkende.

Det argumenteres med at dette gir oss sjansen til å bygge ut mer "grønn" energi. Det tenkes da ikke minst på utbygging av vindkraft, noe som etterhvert vil kunne bli "lønnsomt" om kraftprisene innenlands tredobles som følge av utenlandskablene. Uansett, det er oss forbrukere som må betale for disse "smarte" planene.

En typisk oversikt over forbruket i Norge slik ut for tiden:








De dagene forbruket er høyere enn det som produseres, må det kjøpes kraft fra våre naboland. Det kan være kjernekraft, varmekraft eller vindkraft fra Russland, Sverige eller Finland. Vi ser av figurene at den lille, men sterkt varierende, norske vindkraften har minimalt å si trass i de enorme investeringene som allerede er gjort på dette området. Skal man hindre for store problemer i et strømnett, må man ha tilgjengelig en stabil basiskraft som raskt kan reguleres opp eller ned. Dette for å motvirke ustabil kraft som vind- og sol-kraft. Vannkraft er en suveren regulator i så måte.  


Tar vi en titt på Sverige, ser en tilsvarende oversikt slik ut:









Svenskene har kjernekraft – som ikke kan reguleres fort opp eller ned – og vannkraft som stabiliserende faktorer. Den ustabile vindkraften i Sverige – delvis finansiert ufrivillig av norske strømkunder (gjennom grønne sertifikater) – utgjør allerede i dag en så betydelig andel at den kan begynne å slite på stabiliteten i nettet.


Dansk kraftmiks ser slik ut:









Her er det tydelig at de benytter varmekraft (gass/diesel/kull) som regulator for å dempe virkningen som den ustabile vindkraften gir. I tillegg må de delvis importere kraft fra nabolandene.

Hva skjer om andelen vind- og sol-kraft økes ytterligere? Vi trenger egentlig ikke å fundere så veldig på det. Eksperimentet er utført allerede. I Australia er det et par delstater der politikerne helt har falt for eventyret om at "vi må redde jorden" og fjerne våre klimagassutslipp. Spesielt har man gått amok i delstaten South Australia, der det nesten bare er vindkraft igjen. Dette har gitt ekstremt høye strømpriser, strømbrudd og langvarige strømutkoblinger. Dette gir som ringvirkning at industri og næringsvirksomhet må outsources. Strømprisene har på få år gått fra å være blant de laveste i verden til å bli de høyeste. Her er et bilde på hva kraftforsyningen sør i Australia har å slåss mot:






































Et system som gir raske variasjoner i størrelsesorden 2 gigawatt opp og ned i løpet av kort tid uten å ha særlig mye stabil kraft "i bunnen", er å be om trøbbel. Og trøbbel har de fått. Bilindustri og smelteverk har måttet kaste kortene. Den eneste næringsvirksomhet som er i sterk fremgang i området, er salg av bensin- og diesel-strømgeneratorer til privatpersoner og bedrifter. Nå reguleres forholdet mellom tilbud og etterspørsel av kraft ved å koble ut forbrukere samt å importere kraft fra nabostater som ennå ikke har lagt ned varmekraftverkene sine.


De som har fått erfare dette på kroppen vil neppe forholde seg rolige stort lengre. Noen politikere i Australia vil nok måtte finne seg andre "beitemarker" snart.

La oss lære av andres mistak. Ikke la profittønsker, "grønn" ideologi og historieløshet gjøre at Norge mister kontrollen over vår rimelige og stabile kraftforsyning.





Lenker:




































onsdag 7. februar 2018

Det er noe merkelig med togradersmålet

Det klimaindustrielle komplekset med omkringliggende følgere og trosfrender slutter aldri å forbause meg. Det ene absurde utspill avløses av stadig nye og verre. Dette gjelder for eksempel Paris-avtalen, og hva de finner på for å overholde den.

Avtalen hadde i utgangspunktet som mål å begrense fremtidig oppvarming til 2 grader C over det som kalles førindustrielt nivå. Men vanviddet stoppet ikke der, de har funnet på et annet (og enda dummere) mål som skal være 1,5 grader C. Som vanlig med internasjonale avtaler er språkbruken vag, men landene sier de skal klare 2 grader, men forsøke 1,5.

Drivkraften bak dette er penger. Paris-avtalen har som formål å tvinge de industrialiserte landene til å betale utviklingslandene det det koster for å nå målet. Gitt de håpløse datamodellene som benyttes, vil jo det å nå 1,5-gradersmålet bli mye vanskeligere, dvs. veldig mye dyrere. På denne måten vil utviklingslandene, som kontrollerer Paris-prosessen, tvinge til seg et helt lass med penger mye tidligere.

Dette reiser det pseudovitenskapelige spørsmålet - har forskjellen mellom disse to målene egentlig noe å si? Det er her Klimapanelet – IPCC – har slått til. Parisavtalen eies av UN Framework Convention on Climate Change, forkortet UNFCCC. Disse folkene fortalte IPCC hvor mye bedre 1,5-gradersmålet var og påla dem å gjennomføre det.

Da kan man spørre seg hva som er galt med 2-gradersmålet? Man må jo tro at katastrofene må bli bra forferdelige ved 2 graders oppvarming når man nå ønsker å rettferdiggjøre 1,5-gradersmålet. Moderate tilhengere av klimaevangeliet har blitt nervøse av denne problemstillingen. Men det hjelper ikke, UNFCCC er ikke moderat.

IPCC viste seg oppgaven voksen. De la rapporten på over 800 sider ut for å få hentet inn ekspertkommentarer. Ingen er forbauset over at de fikk det ønskede resultatet. Dette fordi IPCC starter bestandig med konklusjonen, og så leter de gjennom litteraturen etter måter å rettferdiggjøre dette på. Det finnes et begrep som kalles "Reverse Engineering" men her taler vi om "Reverse Science".

IPCC startet i 1988 ved å benytte normal vitenskap. Da fant man fant ingen indikasjoner på at menneskene forårsaket global oppvarming. UNFCCC forandret dette i 1992, der de nå "satte kjerra" foran "vitenskapshesten". IPCC fikk beskjed om å opptre alarmistisk, ellers var det kroken på døra for dem. De er her fortsatt.

Vi har allerede hatt ca. 1 graders oppvarming siden førindustrielt nivå. Det betyr i praksis at 1,5-gradersmålet i virkeligheten er et ½-gradersmål. Derfor er det ikke rart at det må drastiske midler (les: vanvittig mye penger) til. Klimamodellene med alt for høy innebygd CO2-sensitivitet gjør det umulig å begrense fremtidig oppvarming til bare 0,5 grader. Dette gjelder i alle fall de klimamodellene som har innebygd en slik fremtidig oppvarming (med tidsforsinkelse) på grunn av allerede gjennomførte utslipp.

Politikerne våre ser ikke at klimakrisen kun befinner seg i disse modellspådommene. De fortsetter å øse ut milliarder av våre olje- og skatte-penger for å redde oss unna tenkte, fremtidige problemer i denne virtuelle verdenen. De burde i stedet prøve å ordne opp i noen av problemene vi har her og nå i den virkelige verden.





søndag 4. februar 2018

Havnivået


Havnivået har steget i lang tid, men ingen ting tyder på noen akselerert stigning. Her ser vi utviklingen siden 1870 frem til år 2000 målt med fastmerker i fjæra. Målingene er foretatt av CSIRO (Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation).






























De siste par årene har havstigningen stoppet helt opp – absolutt ikke akselerert.


















Kilde: https://climate.nasa.gov/vital-signs/sea-level/





















mandag 29. januar 2018

"Upartiske" media.

På grunn av internett har vi i de siste tiårene fått en mengde nye media. Ikke alle er til å stole på, og det kan kreve ganske omfattende undersøkelser for å finne ut av seriøsiteten til et slikt medium. 
Man kunne tro at de tradisjonelle mediene - MainStream Media - MSM - skulle ha en fordel. De er godt etablerte, i Norge får de subsidier (pressestøtte og/eller momsfritak) for å være "på hugget". NRK er i en særstilling, der kringkastingsavgiften gir dem en inntekt på over 5,5 milliarder kroner årlig. Dette skal sørge for at vi får en god og uavhengig dekning av stoff, ikke minst nyhetsstoff. Dette stemmer i stor grad, men på 2 områder er den skjeve nyhetsdekningen så stor at det er påtakelig. 

Det første området gjelder stoff om klima. Fra 2006 har dekningen av slikt stoff minnet mer om aktivist-propaganda enn nøytral informasjon. Her viderebringes de største overdrivelsene om klimaskremslene som aktivistorganisasjonene WWF, Zero, Greenpeace og andre greier å dikte opp. Når man klager, enten direkte, eller via Kringkastingsrådet, er svaret - som de skyldige selv får forfatte - at de ikke kan se de har gjort noe galt. I den senere tid har de også begynt å benytte de grundig tilbakeviste aktivistundersøkelsene om at 97% av klimaforskerne mener at ..., som unnskyldning for denne skjeve vinklingen av stoffet. Dette skjer uten av de anstrenger en eneste hjernecelle for å sjekke om det er noe fornuft i denne 97%-påstanden. 
Hver gang en nyhet om klima eller værrelatert hendelse skal dekkes av NRK, er det et utplukket sett med aktivistforskere som intervjues. Ved sjeldne anledninger hentes det frem enkeltpersoner, gjerne forskere, som er motstandere av den ensidige skremselspropagandaen. Slike innslag avsluttes bestandig av en enda lengre sekvens med en aktivistforsker som motsier kritikken uten å komme med saklig dokumentasjon i særlig grad. Dette har vært gjentatt så mange ganger at alle våkne seere/lyttere har gjennomskuet denne farseaktige fremgangsmåten.

At denne gjennomgående aktivistpropagandaen startet omkring år 2006 er ingen tilfeldighet. Det var på denne tiden BBC oppdaget at pensjonsfondet deres hadde et underskudd på ca. 2 milliarder £, og omtrent hele fondet var i "grønne" investeringer, "Institutional Investors Group on Climate Change". Ledelsen organiserte den 26. januar 2006 et endagsseminar der de fant ut at det var grunnlag for å hindre katastrofekritikere å slippe til i programmene. Det var da man begynte å produsere klimaskremselspropaganda som ble videreformidlet til andre kringkastere, deriblant NRK.


Det andre området gjelder politisk stoff.

Da Fremskrittspartiet begynte å få vind i seilene under Karl I. Hagen, var det ikke måte på hvor nedlatende NRK behandlet denne "oppkomlingen" i norsk politikk. 

De som fulgte med på valgkampen i Storbritannia i 1979, fikk med seg i detalj hva Labour sto for, hva de gjorde og hvorfor de ville komme til å vinne valget. Da det viste seg at Thatcher vant, kom det som en fullstendig overraskelse på NRK. Reporterne hadde nesten ikke snakket om de konservative i det hele tatt. 

Tilsvarende merket man seg ved BREXIT-valget der de fleste media opererte i et "ekkokammer".

Da det viste seg at Donald Trump stilte til valg i USA startet ei propagandakvern uten like både i NRK og andre media. Trump ble fremstilt som gal, dum, slem, farlig og det som verre var. At Trump heller ikke trodde på at vi sto bak global oppvarming, gjorde ikke tilstanden bedre. Det ble pisket opp et uvirkelig hysteri der vi ble forklart at den tredje verdenskrig var garantert om han vant valget. Men selvsagt skulle han ikke bli valgt som president. Fru Clinton var jo den eneste seriøse kandidaten.  
Da Donald Trump vant valget var overraskelsen så stor at NRK-reportene viste både overraskelse og redsel. Upartisk?
































I etterkant av valget i USA viste det seg at mange ungdommer og skoleelever var livredde for det lovede armageddon. Vi fikk en sammensmelting av redselen for atomkrig og redselen for global oppvarming. Her hadde de ansvarlige media virkelig gjort en god jobb.  

Fortjener slike media virkelig pressestøtte og lisenspenger?











Lenker:
Om 97% påstanden

BBC har villedet om klima siden 2006

BBCs største skandale



lørdag 27. januar 2018

Miljødelen av EU har gått i ei "demokratifelle"

Neno Dimov


Jeg vil tro at det er svært få i Norge som har hørt om Neno Dimov. Han er Bulgarias miljøminister. Nå er han, på grunn av at embedet skal rotere i EU, blitt leder for miljøvernpolitikken i EU. Dette systemet som skal gi oss inntrykk at EU er demokratisk, har gitt et ganske morsomt utslag. Mannen har offentlig utalt at han stiller seg sterkt tvilende til at menneskeskapte klimaforandringer er av vesentlig betyding. Nå skal han koordinere EUs miljøpolitikk de neste 6 månedene. Han har også uttalt at det "bestandig er rom for utfordringer og tvil". Ellers er han kjent som en stor beundrer av Donald Trump.

Miljøvernorganisasjonene er i harnisk, da disse selvsagt risikerer å miste deler av pengesekken de så ufortjent har fått ta del i med sine overdrevne dommedagprofetier. Men kanskje EU nå kan konsentrere seg om å bekjempe virkelig forurensning i stedet for den innbilte klimautfordringen.

Vi står foran en interessant 6-månedersperiode.






Lenker:





Perioden til Dimov er juli til desember 2018

De neste ministrene vil være fra:

Østerrike - januar til juni 2019

Romania - juli til desember 2019

Finland - januar - juni 2020






torsdag 25. januar 2018

Om økonomien i "grønne" strømleveranser.


Crescent Dunes-prosjektet, 310 km. nordøst om Las Vegas – for øvrig 243 km. fra Area 51 – er et 110 MW (det var planlagt å kunne gi 500 MW) solenergiprosjekt som startet opp i slutten av 2015. Oppbygningen av systemet består av 10347 bevegelige speil som fokuserer sollyset og varmer opp et 200 meter høyt tårn som inneholder smeltet salt. Saltet skal i sin tur sirkulere og havne i en lagringstank der vann skal varmes opp og gi damp for å drive en strømgenerator. Meningen er at saltet skulle holde på varmen når sola ikke skinner, slik at strømmen skulle kunne genereres døgnet rundt. Det er inngått en kontrakt med Nevada Power Company der strømmen skal leveres i 35 år til en pris på $0,135 pr. kilowattime. Til dette formålet har prosjektet mottatt penger og lånegarantier (737 millioner garanti fra U.S. Department of Energy) for omkring en milliard dollar.
























HvordLengre sør ligger et tilsvarende anlegg som ble bygget litt tidligere, Ivanpath.an har så dette fungert?

Som ved vindgenerator-installasjoner blir en mengde fugler rammet. De blir rett og slett stekt i lufta. Det er imidlertid umulig å si noe om antall fugler som er strøket med, i og med at eieren av anlegget ikke er pålagt å holde rede på dette. Det ble i 2015 dokumentert at anlegget hadde minst 121 fugleliv på samvittigheten (det var bare drift i oktober og november 2015).

I tillegg har det oppstått uventede problemer fordi noen av speilene ikke siktet seg inn på rett vis. Dermed har det både oppstått brann og nedsmelting av metallrør som var essensielle for driften. Slike uhell medførte at anlegget ikke var i drift i desember 2015, samt fra og med november 2016 til og med juni 2017. Den beste produksjonsmåneden til nå var september 2016, da anlegget greidde å gi strøm hele 9,2 timer pr. dag. Det at man ikke klarte å levere strøm hele døgnet var på grunn av at det smeltede saltet begynte å stivne når sola gikk ned. Det krystalliserte seg og dannet en propp i hele sirkulasjons-systemet. Ved soloppgang smeltet bare saltet i tårnet, mens proppen i systemet ikke var til å rikke. For å holde varmen hele døgnet måtte man installere en gassgenerator for å holde saltet smeltet hele tiden.

Lengre sør ligger et tilsvarende anlegg som ble bygget litt tidligere, Ivanpath.
Den planlagte produksjonen var 482000 MWh pr. år. Fra oktober 2015 til og med oktober 2017 har anlegget klart å produsere 172413 MWh. Fortsetter det slik er det mye som tyder på at levert strøm vil koste mer enn 4 dollar pr. kilowattime.

Gjett om de statlige lånegarantiene går fløyten!



--------------------------------------------------------------

Lengre sør ligger et tilsvarende anlegg som ble bygget litt tidligere, Ivanpath.Lengre sør ligger et tilsvarende anlegg som ble bygget litt tidligere, Ivanpath.




































Det blir hevdet at Ivanpah klarer produksjonsmålene nå, etter mye om og men i starten. Også her benytter de en fossil generator for å holde liv i prosessen. Ett av produksjonsmålene ser ut til å være produksjon av 6000 levende fakler (fugler) i året. Sitat: 'A macabre fireworks show unfolds each day along I-15 west of Las Vegas, as birds fly into concentrated beams of sunlight and are instantly incinerated, leaving wisps of white smoke against the blue desert sky.
Workers at the Ivanpah Solar Plant have a name for the spectacle: "Streamers." ' 


http://www.latimes.com/.../la-me-solar-bird-deaths...









Lenker:







tirsdag 16. januar 2018

Den globale oppvarmingen skulle være størst i nærheten av Arktis og Antarktis

I samband med påstandene om at vi har en galopperende økning av temperaturene, kraftigere jo lengre vekk fra ekvator man kommer, kunne det være på sin plass å undersøke sannhetsgehalten i dette. Et sted å starte ville være å sjekke med Meteorologisk Institutt (DNMI). For å kunne hent observasjonsdata har DNMI opprettet en webside, eklima.no som ser slik ut:







Ordner man seg brukernavn og passord, kan man finne mange observasjoner. Her er et eksempel på statistikkdata som kan hentes:































Ett hakk videre i menyene:



























Velger man eksempelvis Nord-Norge, og går videre:


























dukker det opp en side der du skal sette navn på rapporten, og så genereres det en datafil. Dataene finner du der det står rapportliste:






















Dette kan du lese inn i et Excel-ark.
































Genererer man en graf på grunnlag av dette, ble det i dette tilfellet seende slik ut:













Tilsvarende for Finnmarksvidda:















Drar man enda lengre nord, finner vi Jan Mayen. Selv om dataene i dette tilfellet er homogenisert, ser det ikke ut som om DNMI benytter samme metodikk som GISS:









Vardø ligger også isolert ute i havet og viser ingen skremmende oppvarming:



















Her kan man dra sine konklusjoner selv.








Lenke til svenske klimadata