mandag 16. oktober 2017

Ei virkelig merkelig stjerne

En eksoplanet er en planet som går i bane om andre stjerner enn sola. Pr. 10. mai 2017 hadde man observert 3529  bekreftede eksoplaneter. Men det er langt flere kandidater. De seneste årene har slike observasjoner økt i antall, slik:
























Illustrasjon hentet fra Wikipedia



Den første eksoplaneten ble observert 6. oktober 1995 og fikk navnet 51 Pegasi b, som befinner seg i en avstand på 50,9 lysår.  Omtrent 97% av slike planeter blir oppdaget ved hjelp av indirekte metoder, som for eksempel en nedgang i lysintensiteten fra stjernen de roterer rundt. 




3 planetkandidater som man har funnet i bane rundt  KIC 8478994. Den minste planeten har en gjennomgangsdybde på 12 deler pr. Million. Det tilsvarer en potensiell planet med radius mindre enn Merkur.  (Illustrasjon hentet fra astrobites.org). Merk at høyre og venstre kant av nedgangen i lysmålingen er symmetrisk.
















Samtidig som man leter eksoplaneter søker man også å finne ut om noen av disse har en avstand til sin sol som gjør dem til kandidater for å kunne være beboelige – en slags leting etter en alternativ jordklode. Området der liv som vi kjenner kan eksistere kalles på engelsk "The Goldilocks Zone" (Gullhårsonen). Her er en oversikt over de 13 mest sannsynlige planetene som pr. nå (2017) er oppdaget i "Goldilock-sonen" som man tror det kan være mulig for mennesker å bo på: 



Name
Type
Mass
(ME)
Radius
(RE)
Flux
(SE)
Teq
(K)
Period
(days)
Distance
(ly)
ESI
M-Warm Terran
≥ 1.3
0.8 - 1.1 - 1.4
0.66
229
11.2
4.2
0.85
M-Warm Terran
0.6
0.9
0.65
229
6.1
39
0.85
003. GJ 667 C c
M-Warm Terran
≥ 3.8
1.1 - 1.5 - 2.0
0.88
247
28.1
22
0.84
K-Warm Terran
8.2 - 2.3 - 1.0
1.3
0.70
233
112.3
1115
0.84
M-Warm Terran
≥ 2.7
1.0 - 1.4 - 1.8
0.56
221
39.0
22
0.77
M-Warm Terran
9.8 - 2.7 - 1.2
1.4
0.49
213
86.8
769
0.73
M-Warm Terran
0.7
1.0
0.38
200
9.2
39
0.68
008. LHS 1140 b (N)
M-Warm Terran
6.6
1.4
0.41
200
24.7
41
0.68
009. Kapteyn b*
M-Warm Terran
≥ 4.8
1.2 - 1.6 - 2.1
0.43
205
48.6
13
0.67
K-Warm Terran
10.2 - 2.8 - 1.2
1.4
0.39
201
267.3
1200
0.67
M-Warm Terran
4.7 - 1.5 - 0.6
1.2
0.29
188
129.9
561
0.61
M-Warm Terran
≥ 2.7
1.0 - 1.4 - 1.8
0.30
189
62.2
22
0.60
M-Warm Terran
1.3
1.1
0.26
181
12.4
39
0.58
* planet canditate/unconfirmed, (N) = new addition to the catalog



De første oppdagelsene ble utført av "High Accuracy Radial Velocity Planet Searcher (HARPS)  ved La Silla-observatoriet i Chile.  De fleste av oppdagelsene er i den senere tid utført av romteleskopet Kepler som ble skutt opp i 2009. Arbeidet tar tid, men bød ikke på store overraskelser før man peilet seg inn på stjerna med navn KIC 8462852. Der fant man at noe massivt, omtrent 1000 ganger større enn jorda blokkerte lyset med ujevne mellomrom. Denne observasjonen ble gjort i mai 2009. En slik lysblokkering varer vanligvis bare noen timer, men her var det en lysblokkering som varte nesten en uke.


KIC 8462852 lysdropp – versjon 1 (illustrasjonen er hentet fra foredraget til astronomen Tabetha Boyajian).
































I tillegg var lysdroppet usymmetrisk. Det som blokkerte stjernelyset kunne derfor ikke være rundt som en planet. Man observerte noen flere slike lysdropp en stund, men så var det helt stilt i flere år. Men i 2011 droppet lyset hele 15%. Dette er veldig mye, da en vanlig planet ville bare gi en reduksjon på 1%. Også her tok reduksjonen av lyset nesten en uke, men steg opp igjen etterpå i løpet av et par dager. Etter dette varte det helt til februar 2013.



KIC 8462852 lysdropp – versjon 2 (illustrasjonen er hentet fra foredraget til astronomen Tabetha Boyajian).





























Da kom en serie med slike "dipp" som varte nesten 100 dager. Også her var det forskjellig utseende på lysdroppene – noen varte bare en dag eller to, andre varte ukesvis. Noen av variasjonene gikk både opp og ned, som om forskjellige hendelser var overlagret hverandre. Så observerte man en nedgang i intensiteten av stjernelyset på omkring 20%.

De fleste forskerne som ble informert om dette mente at her var det noe galt med datene. Men nærmere undersøkelse viste at dataene var reelle, det måtte finnes en astrofysisk forklaring. Her var det noe i rommet som kom i veien for stjerna og blokkerte lyset. Mange engasjerte seg og trakk frem teorier om støv, planetkollisjoner (som da jorda og månen ble dannet). Noen av teoriene kunne forklare deler av de observerte data, men det var også mye av dette som ikke stemte med forsøkene på forklaring. Man prøvde seg også med å tenke seg en stor sverm av kometer som passerte foran stjerna i ett svært elliptisk omløp. Dette ville være i samsvar med observasjonene. Men det ville imidlertid kreve hundrevis av kometer som passerte mellom oss og stjerna, så i virkeligheten måtte det være snakk om titusenvis av kometer. Av alle dårlige forslag på naturlige forklaringer var dette den beste.
Forskere skal normalt beskrive resultater, men her kom de med en rapport som hadde flere spørsmål enn svar:




















Forskerne fant på en "flashy" tittel, "Where's the flux" – sjekk akronymet W  t  f

På dette stadiet innså man at naturlige forklaringer egentlig ikke var særlig overbevisende. Derfor måtte man, enten man ville eller ikke, også se på muligheten for at det kunne ha med aliens å gjøre. Derfor ba forskerne om at SETI-folkene måtte begynne å lete etter signaler fra dette solsystemet. Dette kunne man ikke holde hemmelig. MSM fikk tak i denne beskjeden, og dermed finnes det i dag titusenvis av artikler om stjerna KIC 8462852.



Melding på oppslagstavla til SETI-prosjektet pr. 06.10.2017:


The new study does not solve all of KIC 8462852's mysteries, however. For example, it does not address the short-term 20 percent brightness dips, which were detected by NASA's planet-hunting Kepler space telescope. (Kepler is now observing a different part of the sky during its K2 extended mission and will not follow up on Tabby's star for the forseeable future.)
And a different study—led by Joshua Simon of the Observatories of the Carnegie Institution for Science in Pasadena, California—just found that Tabby's star experienced two brightening spells over the past 11 years. (Simon and his colleagues also determined that the star has dimmed by about 1.5 percent from February 2015 to now.)
"Up until this work, we had thought that the star's changes in brightness were only occurring in one direction—dimming," Simon said in a statement. "The realization that the star sometimes gets brighter in addition to periods of dimming is incompatible with most hypotheses to explain its weird behavior."

Strange brightness dips

KIC 8462852, which lies about 1,500 light-years from Earth, has generated a great deal of intrigue and speculation since 2015. That year, a team led by astronomer Tabetha Boyajian (hence the star's nicknames) reported that KIC 8462852 had dimmed dramatically several times over the past half-decade or so, once by 22 percent.



Astronomen TabethaBoyajian er den som har ledet arbeidet med å observere stjerna, derfor har stjerna ofte gått under navnet "Tabby's Star".


Tabeta Boyajian







Lenker:


Mysteriet - foredrag av Tabeta Boyajian: https://www.youtube.com/watch?v=gypAjPp6eps